|
Hotell og Gjestehus
En perle mellom øst og vest |
|
Start om hotellet historien Naturen Fasilteter Aktiviteter Priser Linker kontakt
HISTORIEN:
Det var i 1889 at det vart skyss-stasjon på Pollfoss. Det var ein ekte Skjåkværing, Christian A. Hjeltar, som byrja her. Han tok til med to gamle stølshus som han fekk sett ihop. Når ein ser i dei gamle skyss- stajonsbøker, så gjev dei eit levande bilete av ferdsla. Her finn vi namn av ferdafolk. Men det er ikkje eit fullstendig bilete vi får, for det var ikkje kven som helst som hadde råd til å hyre seg skyss og betale for hest og karjol. Nei, dei fleste fekk nok finne seg i å gå om dei ville sine vegar fram. Men ein liten stogg på ein skyss-stasjon kunne vere godt. Ein kunne få seg noko å drikke attåt nista og kanskje ein neve havre til hesten.
Det vart arbeidt med å få veg over fjellet, - skikkeleg veg. Det vart søkt både til stat og fylke. Fjordingane ville ha den over Strynefjellet og ned til Oppstryn. Møringane ville ha den til Geiranger. Det var den vegen som kom fyrst. I 1889. Men lenger utpå 90-talet kom Strynefjellsvegen. No vart det råd å gjere noko meir utav skyss-stasjonen. Her skulle vere hotell og gjestehus. Og ikkje berre det, men eit knutepunkt skulle det vere. I 1894 var her brevhus og litt etter litt vart eit samfunn til hotellet, som folk sa.
Det vart ofte eit bissen når her kom storfolk på besøk. I 1905, sjølvaste frigjeringsåret, var diktarhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson på vitjing. Hotellet var stasa opp med flagg og bjørkelauv som det sømde seg når ein skulle ta imot ein slik kar. Men Bjørnstjerne Bjørnson er ikkje den einaste diktaren som har funne det heimleg på Pollfoss.
Også Olav Aukrust var her gong etter gong i 20-åra. Men det var ikkje slikt folk ein hadde å lite på når ein skulle drive hotell og skyss-stasjon. Det var nok meir det vanlege ferdafolket ein laut lita på
Litt etterkvart auka straumen av turistar, Både innanlands og utanlands kom dei frå – for her var rikeleg med fjellterreng og rike fiskevatn.
Den andre hotelleigaren, Robert Bøje, var ein ivrig friluftsmann. Og han bar settefisk til mange fisketome tjønn og vatn og gjorde dei til rike og gode fiskevatn. Dette kultiveringsarbeidet kan no gjestane ha nytte og glede av.
|